Barseldepresjon: når sorgen ikke letter

Å føde et barn er en av de mest omveltende fysiske og hormonelle hendelsene i et menneskes liv. Det gir mening at den emosjonelle tilstanden også påvirkes kraftig. Barseldepresjon rammer omtrent 1 av 7 nybakte mødre – og med riktig støtte er det behandlingsbart.

Babyblues versus barseldepresjon

I den første uken etter fødsel opplever de fleste nybakte mødre noe av det som kalles "babyblues" – tårer, humørsvingninger, angst og emosjonell sårbarhet. Dette er forventet og gir seg vanligvis innen to uker.

Barseldepresjon er annerledes. Den er:

• Mer intens – ikke bare tåredryppende øyeblikk, men en gjennomgripende tyngde som ikke letter
• Mer langvarig – kan starte når som helst i løpet av det første året og avtar ikke uten støtte
• Funksjonsnedsettende – gjør det vanskelig å ta vare på barnet, opprettholde relasjoner eller komme seg gjennom dagen

Symptomer å kjenne igjen

• Vedvarende tristhet, tomhet eller håpløshet
• Tap av interesse eller glede – inkludert for barnet
• Følelse av å være frakoblet barnet eller ikke kjenne forventet kjærlighet
• Overdreven skyldfølelse eller selvkritikk ("Jeg er en dårlig mor")
• Konsentrasjonsvansker, beslutningsproblemer eller glemsel
• Utmattelse utover vanlig nyfödt-foreldretrøtthet
• Søvnproblemer selv når barnet sover
• Irritabilitet eller raseri
• Plagsomme tanker om å skade barnet

Plagsomme tanker om å skade barnet er et symptom på en behandlingsbar tilstand, ikke bevis på at du er farlig. Fortell dette til helsepersonell.

Behandlingsalternativer

• Psykologisk behandling: Kognitiv atferdsterapi (KAT) og interpersonlig terapi har sterkest evidensgrunnlag.
• Medisiner: Antidepressiva, særlig SSRI, er effektive og de fleste anses forenlige med amming.
• Likepersonstøtte: Kontakt med andre mødre som har gjennomgått barseldepresjon fremheves konsekvent som ett av de mest hjelpende elementene.
• Praktisk støtte: Søvn, selv i fragmenter, hjelper. Å ta imot hjelp med matning, husarbeid eller barnepass er ikke å gi opp – det er behandling.

Akutt støtte

Hvis du har tanker om selvmord eller å skade deg selv eller barnet ditt – søk hjelp umiddelbart.

• Norge: Mental Helse 116 123 (24/7) eller legevakt/fastlege

Referanser

1. O'Hara MW, McCabe JE. Postpartum depression. Annu Rev Clin Psychol. 2013;9:379-407.
2. Helsedirektoratet: https://www.helsedirektoratet.no/
3. Postpartum Support International: https://www.postpartum.net/